Tromsøs nye bysport: boligjakt med 35 meldinger og null svar

I en fersk kartlegging fra OsloMet kommer det frem at antall bostedsløse i Tromsø har doblet seg. Men frykt ikke – kommunen har en plan: flere midlertidige boliger, lengre ventetid, og en helt ny forståelse av ordet 'midlertidig'.

TROMSØ: Mens resten av landet kan skilte med at bostedsløshet er et problem for enslige menn i 40-årene med rusutfordringer, har Tromsø valgt en mer inkluderende linje. Her er bostedsløshet blitt en folkesport, åpen for både familier, yrkesaktive og folk med god inntekt. Ifølge ferske tall fra OsloMet har antallet bostedsløse voksne økt fra 53 til 103 på ett år – en vekst som ville fått selv de mest optimistiske boligutviklere til å blekne.

– Vi er bekymret for denne vinteren, sier en bekymret stemme fra Nav. Men frykt ikke: Kommunen har allerede 40 midlertidige boliger, og i uke 31 i 2026 var hele 92 personer innlosjert i slike. Det er ny rekord for årstiden, og statsforvalteren har bedt kommunen om å rydde opp. Det kan tyde på at noen ikke helt har forstått greia med ordet 'midlertidig' – eller kanskje har de det? For når man har bodd i en 'midlertidig' bolig i over tre måneder, er det vel bare å innse at det er det nye permanente? En slags tidsbegrenset evighet, om du vil. Og med 33 husstander som allerede har bikket tremånedersgrensen, ser det ut til at mange har tatt konseptet til seg med både armer og bein – eller i hvert fall med møbler og kjøleskap, siden de tross alt må bo et sted mens de venter på noe bedre som kanskje aldri kommer. Det er nesten som en spøk, men dessverre er det ikke det – det er realiteten for 1

Kanskje er løsningen å omdefinere 'bostedsløs' til 'hjemløs med pause'? For i Tromsø er det tydeligvis ikke boligmangel, bare en kreativ tolkning av hva som teller som et hjem – og hvor lenge man kan kalle noe 'midlertidig' før det blir en permanent del av bybildet.